Vær og vind i nord-atlanteren gjorde at vi fikk mindre tid til rådighet opp langs norskekysten, hadde egentlig planlagt å bruke en måned fra Bud til Alta og ikke bare 12 dager.

Bud er et vakkert sted.

Dagen etter velkomstenfesten i Bud, Cecilie og jeg tok oss et lite dykk, plukket kamskjell. Fant 11 store kamskjell og tok en rødspette med kniven. På grunn av temperaturen ble det ikke noe langvarig dykk, kun 8 grader nede på 25 meter. Men kjekt å komme seg i vannet igjen.

Nydelig vær på Bud, Opportune dive-team drar på kamskjellfangst.

Etter å ha tint litt i sola tok vi farvel med Bud og la ivei oppover leia. Vindstille og sol, vi motret opp til Smøla hvor vi skulle ta en liten stopp, her fikk vi solgt satelitt-telefonen og noen kartbrikker til en lege som skal på langtur litt utpå sommeren. Vi rakk også å få besøk av en kollega på kystseksjonen før ferden gikk videre til Hitra.

Innimellom glimtet det til med sol og godvær.

Hitra

Vi la oss på en flytebrygge på innsiden av Dolmøya, rett nedenfor hytta Marit, en tidligere kollega i SNO. Vel fortøyd dro vi i bil over til Hofstad for ny naustfest hos Anna Marie og Cato, som vi ikke hadde sett siden vi seilte ut fra Opua i New Zealand for 1,5 år siden.

Kveldsstemning i naustet på Hitra.

Festen pågikk til langt på natt!

Fra Hitra hadde vi flott vind og seilte raskt over til Rørvik. Vi ankom på morgenen og la oss i gjestehavna for dagen. Her traff vi Frank Dille på Menja, en langseiler som Eva hadde hatt litt kontakt med i tiden før vi startet. Frank er en trivelig kar og det ble en liten ankervin ombord på Menja. Vi ruslet oss en tur i “byen” fikk handlet inn litt mer mat og annet smårusk. I kveldingen la vi avgårde igjen, ingen vind, så vår trofast mercedes måtte til pers igjen.

Helgelandskysten er vakker og været bedret seg også. Vakre holmer gled forbi og imponerende fjell speilet seg i havblikket, selv ikke bråket fra motoren greide å legge en demper på stemningen. 

Cecilie og Christian feirer møte med midnattsolen.

Inne i Bodø smilte solen til oss, vi la til på ei av gjestebryggene og gikk straks iland for å kjøpe reker, loff og hvitvin. Resten av frivaktene ble purret og vi hadde deilig lunsj i den ikke altfor varme nordnorske sommeren. Vi fikk også besøk av kjentfolk her, Birger Altmann, en utflyttet Hammerfesting som har begynt å snuse på seilerliver.

Nord Norge viser seg fra sin beste side.

Vestfjorden lå som et speil, vi gikk rolig for motor over til Henningsvær. Her tok vi oss et døgns pause, før turen gikk videre innover langs Lofotveggen.

Henningsvær, en av mange perler i Lofoten

Vi la til på en flytebrygge sammen med 4 tradisjonsbåter, rett ovenfor var det restaurant med mat og vin.

Inn gjennom Tjeldsundet.

Seilvind fikk vi ikke så de ble motor hele veien, vi gikk gjennom Tjeldsundet, stoppet på Finnsnes og fylte diesel før vi tidlig på morgenen ankom Nordens Paris, Tromsø. Venner og kjente fra Tromsø stakk innom og hilste på.

Tromsø var vår første havn på turen, for over 3 år siden.

Fra Tromsø gikk ferden over Lopphavet og inn til Kåven i Finnmark, her tok vi turens siste natt. En rolig avslutning med god mat og vin. Nå gjenstår bare 17 nautiske mil inn til småbåthavna i Alta, hvor vi la ut for 1106 dager siden.

Kåven, siste havn på dette eventyret!

Skipper Somby